fredag 5. juni 2015

Alternativt strø til dyra

For å holde dyr i urbane strøk må man, som tidligere nevnt, holde kontroll på lukta. Dyr tisser og bæsjer, akkurat som oss. Dette blir det odører av.

Min måte å holde lukta vekke er som jeg har nevnt tidligere, å tenke på ute- og inneområdet som en kompostbinge. Det som lukter er "grønne" materialer, altså nitrogenrike materialer. Disse må balanseres med "brune" materialer, altså karbonrike materialer for at komposten skal fungere effektivt og luktfritt.

Hvilke alternativer av karbonrike materialer har man dersom man ikke vil kjøpe inn flis eller halm? De fleste av oss har ikke verken store trær eller korn i hagen.

Går man ut i naturen har man endel valg. Hvis du har ei kompostkvern kan du samle kvist i parker eller din egen eller andres hage og ende opp med masse god treflis, om enn litt grov flis. Jeg hogger også opp engangspaller i tynne striper og hiver i kverna. Husk å ikke bruke giftige tre- eller buskesorter! Man kan også sjekke med kommunen om hvem de bruker til å kviste trærne langs veiene. Hvis man har bil og henger selv kan man få tak i god flis helt gratis.

I naturen finnes det også andre alternativer. Bruk tid på høsten til å samle brune blader i høststormene når de er tørre. Samle kun blader på veier og grusganger, de bladene som faller under trærne er med på å gi trærne næring til neste år; bruk kun de bladene som ellers ville ha blitt kostet vekk. Diverse bregner finnes også i hopetall enkelte steder og kan tørkes og brukes til strø.

Eller man kan kjøre helt radikalt og bruke papir. Noen kjøper seg en billig makuleringsmaskin og koser seg med å kjøre reklameavisene gjennom denne. Andre, som meg, raider maskinen på jobb.

Har du selv et annet alternativ til strø som er billig eller gratis? Hva strør du selv med?

søndag 10. mai 2015

Kaninen; en nødvendighet i hagen

Jeg kan ikke få snakket nok om kaniner. I min spede sjølbergerkarriære som 15-åring kjøpte jeg ei bok om den økologiske kjøkkenhagen på tilbud en plass. Denne beskrev kaninens fortreffelighet som gjødselmaker. Man tasser ut på nærmeste grassflekk, henter gress og ugress (spesielt ugress). Gir til kaninen og vips: dagen etter har man flotte, små kuler til å ha i hagen!

La oss nå først ta for oss kaninens fantastiske evne til å omdanne ugress til grønnsaker.

Her hvor jeg bor er det et relativt nytt byggefelt på gammel eng. De graver vekk den flotte matborda, hiver på sand og grus og bygger hus oppå. Deretter hiver man på et maks 30 cm tjukt lag jord og lar det stå til. Man slipper "gamle" ugress som skvallerkål på denne måten. Men får inn desto mer "unge" ugress som løvetann, høymole og kveke. Svigermor ble helt rød i ansiktet og grep etter sprøyteflaska med Roundup når hun så alt ugresset i hagen første året.

Men i min hage sprøytes det ikke; det fóres! Løvetann er en sikker vinner hos kaninen, til og med rota går ned på høykant! Høymola er også smakelig så lenge bladene er små. Og hvis man stadig klipper bladene mens de er små vil man utarme rota slik at planten dør av seg selv. Og min nemesis kveka graves opp med rota og nytes av kaninen med en skvett vann til kveldskosen. Så får jeg løpe til naboen og sanke skvallerkål!

Fordelen med at kaninen spiser bladene til planter med dyp pælerot (som høymole og løvetann) er at disse røttene drar opp næring fra lenger nede i jorda enn grønnsakene når. Disse næringsstoffene går gjennom kaninen (og passer på at kaninen holder seg frisk) og ender opp i kjøkkenhagen min. Og dermed også i grønnsakene mine! Vinn vinn!

Jeg sanker også selje til å fóre kaninene med. Selje sies å ha antikokksidiske egenskaper og både blader og bark spises. Selje vokser som ugress rundt der jeg bor og setter masse nye greiner hvert år så det er en uuttømmelig ressurs. Greinene som blir igjen blir flott opptenningsved til vinteren.

Mine kaniner går på dyptalle om vinteren. Det betyr at jeg ikke renser ut urin og avføring, men heller hiver på nytt strø oppå det gamle slik at kaninen alltid har det tørt. Det blir kjapt 20 cm med strø som må tas ut to ganger i året, men det er verd det når du ser hvor godt grønnsakene trives. Jeg hiver ut talla to ganger per år. På høsten går alt i kjøkkenhagen. Der får hønene kose seg hele vinteren. Hønene snur og vender komposten for meg slik at alt som er igjen på våren er flott matjord.

En bekjent av meg hadde en hage som vendte mot et friområde. Der dumpa han kaninlorten sin jevnt og trutt hvert år (tenk at noen ser på kaninlort som et avfallsprodukt!). En dag fant noen ut at de skulle lage byggefelt på dette friområdet. Han som satt i gravemaskinen klagde fælt over all den steinen og skrinne jorda han måtte rydde vekk, men skrøt fælt av at det langs den ene sida var det helt metervis med 1 meter dyp av den svarteste matjorda.

Hvis du ennå trenger å overbevises kan jeg fortelle deg at kanin smaker kjempegodt! Og man får mye bedre samvittighet av å spise kjøtt som har hatt det bra og spist sunn mat enn ved å spise kylling som har gått i sin egen avføring i en dunkelt opplyst og dårlig ventilert hall i syv uker.

søndag 3. mai 2015

Nye innbyggere i hagen. Midlertidig.

Her forleden flyttet det ti andunger inn i hagen. Jeg er så heldig at jeg har en ung kompis med rugedilla. Det betyr at han har mer fugleunger enn han trenger selv og da drypper det litt på oss andre for en billig pris.

Så nå tasser det ti småtasser rundt og koser seg i hagen. Dette er Pekingender som er slakteklare etter bare 8 uker. Da blir de ferdige og i fryseren før sommerferien, så det blir mindre jobb. Ender er fantastiske å ha i hagen. De spiser snegler, kan gå i kjøkkenhagen uten å ete opp alle plantene og ser utrolig søte ut! Hønene er bannlyst i kjøkkenhagen ennå mens plantene er små.

Grunnen til at jeg velger ender framfor slaktekyllinger er at de ikke er så degenererte som hybridkyllingene man kjøper i butikken. Kyllingene lever like lenge, men får hjerteproblemer og brukne bein fordi de vokser for fort. Pekingender skal fra naturen sin side vokse så fort og de vokser opp til å bli meget veltilpassede individer uten helseproblemer. Dessuten spiser de mer variert mat enn høner og får i seg mye mer grønnmasse.

Mine ender spiser fermentert økologisk hønefór pluss innmat fra lam. Hver høst når lamma kommer hjem fra fjellet bestiller jeg 20 kilo hver av lammenyrer, -hjerter og -lever. Ender trenger mer B12 enn det som finnes i hønemat, derfor får de lever og annen innmat. De trenger også mindre kalk enn det som er i hønemat, men i og med at mine ikke lever så lenge så burde dette gå bra. Men ender som skal leve til de blir voksne bør få et annet fór.

Med dette vet jeg at endene jeg spiser har hatt en god oppvekst uten frykt eller smerte. De koser seg i hagen og får godt stell. I en byhage kan det passe godt med ender, så lenge man sørger for vann til å svømme i. Dette trenger ikke være mer enn et plaskebasseng for barn eller et badekar, men man må holde det reint. Man bør nok tenke på ender som ikke flyr (indiske løpeender) eller ender som lager lite lyd (moskusender) for å unngå nabokonflikter. Eller hvis du bare er interessert i slakteender, så kan du ha noen av de store endene som Rouen eller Peking. De blir ikke skikkelig vanntette før seinere, så de trenger ikke vann til å svømme i bare de har vann til å skylle hodet i, og de begynner ikke å lage så mye lyd før seinere.


fredag 3. oktober 2014

Kurs i hønsehold

Her forleden hadde jeg 7 personer innom på hønekurs. Det var gøy! Tenk å kunne gjøre det jeg liker best (stå foran en folkemengde og snakke) og få snakke om det jeg liker best (hvordan være selvforsynt i et bymiljø).

Vitsen med kurset var å vise hvordan man kan drive med hønsehold i en vanlig hage, hvordan fóre naturlig og hvordan man slakter eller avliver pr den tid kommer. En venn av meg i kirka driver med økologiske egghøns som skulle slaktes i disse dager, så jeg hadde henta ti høner vi kunne øve oss på. De som ville prøve seg på avliving og slakting kunne prøve dette.

De fleste på kurset ønsket å kunne slakte når den tid kom (noen hadde sågar fått beskjed av gubben om at hvis de ville ha høner i hagen, så fikk de værsågod se å kunne ta livet av dem sjøl også 😄). Så 2/3 av kurset gikk med på å demonstrere avliving, skolding, plukking, flåing og slakting. Jeg tror de fleste var fornøyde. De som ville fikk høna si med seg hjem etterpå

Gratis høner

Det er lenge siden jeg slutta å kjøpe kylling på butikken. Lenge før de siste tiders skremsler i media. Ja, selvfølgelig er det stort smittepress i kyllingbesetninger med så mange kyllinger i samme hallen.

Men likevel savner jeg smaken. Og siden jeg ikke er spesielt glad i storfekraft og siden beinkraft er nødvendig å få i seg, så ser jeg meg om etter alternativer. Mitt alternativ til kraftkoking er økologiske høner. Jeg har en kirkevenn som driver stort med økologiske egg og han bytter ut hønene ca hver 15. måned. Så da samler vi ihop en gjeng med folk og høster av overskuddet. I år gikk 124 høner til mat og videre eggproduksjon.

Hvis en bare tar seg tid til å gi disse hønene en verdig avslutning på livet ved å slakte selv, så har man faktisk gratis kjøtt fra dyr som har hatt tilgang på et gresskledd uteområde.

Tradisjonelt vil gamle høner destrueres, dvs at bonden leier en mobil gasser som gasser hønene ihel og så blir de kjørt til et destrueringsanlegg og brent. Anlegget ligger vanligvis sentralt, så hønene må transporteres langt avgårde for å brennes.

Nordmenn spiser ikke høner lenger. De er eldre enn kyllinger og trenger derfor lenger koketid noe dagens travle mennesker ikke tar seg tid til. Men for en smak, da gitt! Den melne smaken av 7 uker gammel kylling kan ikke sammenlignes med langtidskokt høne. Selv koker jeg kraft på hønene eller hiver stykningsdeler sammen med grønnsaker i leirgryta før jeg reiser på jobb slik at maten er ferdig når jeg kommer hjem.

Det er for galt at hundretusener av høner hvert årbare brennes! God gammeldags mormormat med masse vitaminer og mineraler bare kastes fordi vi ikke gidder å bruke tid på maten. Nei, gi meg ei gammal (1,5 år) høne og en slowcooker eller leirgryte i ovn. Finn en økobonde nær deg, samle sammen en gjeng med folk og spør om dere kan få høner til mat eller kos. Jeg garanterer deg at bonden heller vil se hønene brukt til noe fornuftig. Så skal jeg heller holde kurs i slakting 😊

søndag 22. januar 2012

Årets planting

Hvordan kan man være mest mulig sjølforsynt i egen hage? Det viktigste hvert år er å planlegge årets høst. Frukt-trær og bærbusker vokser som vanlig, her trenger man bare å gjødsle. Men grønnsakshagen må planlegges hvert år. Vintermånedene er en flott tid å planlegge på. Da er hagen i dvale og vi går bare og venter på og gleder oss til at ting skal begynne å spire igjen.

I år har jeg tenkt å gjøre grønnsakshage av plenen på øvre del av hagen. Venter bare på at min mann skal pakke vekk resten av trampolinen. Etterpå skal jeg lage heva bed ved å legge ned et par lag med papp for så å legge et godt lag med kompost oppå. Etter en stund planter man plantene gjennom hull i pappen. Pappen undertrykker ugresset (og gresset) og komposten forer planten. det er i hvert fall teorien. Jeg vet det fungerer med poteter, så får vi se hva det kan gjøre med andre vekster.

Det viktigste med planleggingen er at man vet hva man vil. Man må se på hva som er mulig og hva som er praktisk. Det er ingen vits i å dyrke en hel haug med ting man ikke bruker. Det er utrolig kjekt å dyrke reddiker, spinat og rødbeter fordi disse gir stort utbytte på liten tid og liten plass. Men dette hjelper ikke hvis man ikke liker grønnsakene!

Tenk også vekstskifte; å dyrke ting på samme plass hvert år utarmer jorda og gjør grønnsakene mer åpne for sykdommer.

Selv liker jeg å prøve nye ting hvert år. Bare pass på å bruke liten plass på nye ting til du vet du liker dem og at de går an å dyrke i hagen din. I år har jeg kjøpt frø på ebay og fra Impecta. Det er alltid like kjekt når pakkene kommer! Purple sprouting broccoli skal prøves for første gang i år. Det er noe jeg fikk smaken på da jeg bodde i England. Det finnes i en kort sesong i England, men er ikke mulig å oppdrive i Norge. Da må man dyrke selv.

Hva skal du dyrke i år?

onsdag 28. desember 2011

Gratis blomsterbed

Nå er jo jeg av den formening at enhver ledig plass i hagen bør brukes til å plante spiselige ting. Men så ser jeg på de fine staudebedene hos naboene. Og jeg har en liten skråning mellom de to nivåene i hagen som rett og slett blir for bratt og for liten til å plante noe nyttig i. Og jeg vil i hvert fall ikke beplante med unyttige busker med plastduk under for at det skal være enkelt å holde fint.

Løsning: Stauder i hvitt og mørk lilla. Og ikke bare hvilke stauder som helst; Bestemorsstauder. Før i tiden hadde man kanskje bare en staude som fikk vokse fritt i det bedet man hadde. På gårdene var dette ofte nede ved veien eller på en fin plass i hagen. Prøv å huske hvilke blomster mormor hadde i hagen. Man fikk avleggere av hverandre hvis man ville bygge bedet ut litt.

Det er det jeg selv har gjort. Irisen min fikk jeg på finn.no på "Gis bort". Jeg har også fått tak i en dverg-iris som stammer fra min manns farmor. Selv fikk vi en avlegger fra denne hos en venninne av min svigermor. Slik har genene flyttet seg mange mil. En nabo har gitt meg mer iris og storklokker. På jobb fikk jeg tak i Storhjelm i hvitt og lilla.

Og på vei hjem fra jobb med sykkel fikk jeg tak i Storhjelm i lilla. Man ser så mye mer når man sykler! Nå er jo jeg så frekk at jeg gladelig ringer på døra for å spørre om en avlegger. Det er ikke alle som er like frimodige. Men faktum er at stauder tilpasser seg de lokale forholdene slik at en staude som har vokst i nabolaget ditt i 50 år overlever lettere enn en butikk-kjøpt som opprinnelig er fra Tyskland. Og så er det så gøy å snakke med nye mennesker! På Storhjelm-jakten min snakket jeg med en koselig gammel mann som holdt de vakreste dverghønene jeg har sett på lenge.

For de som kvier seg for å ta turen rundt i nabolaget, så kan man få mye fint på staudesalget i august. Selv har jeg kjøpt noen småting for 10-20 kr i år. Disse kan settes rett i jorden eller pottes om og settes i drivhuset til året etterpå. Mine står i pottene sine begravd til randen i kaninkomposten, siden støttemuren ikke ble ferdig i år. Da regner jeg med at de ikke fryser i hel.

God jakt!